Aliyah

Innvandrarar frå fyrste aliyah kring 1910.

Aliyah (hebraisk עלייה, aliya, 'oppstigning') viser til jødisk innvandring til Det heilage landet, og til Staten Israel etter opprettinga av denne i 1948. Det motsette fenomenet, jødisk utvandring frå Israel, blir kalla yerida (utvandring).

Aliyah blir rekna som eit viktig konsept i jødisk kultur og eit grunnleggjande konsept i sionisme. Lovmessig er detuttrykt i den israelske Loven om tilbagevending, som gir alle jødar rett til å innvandra til og busetja seg i Israel og automatisk få israelsk statsborgarskap. Jødar som gjennomfører aliyah, blir kalla for oleh (m. eintal), olah (f. eintal) eller olim (fleirtal). Mange religiøse jødar ser på aliyah som tilbakekomet til Det lova landet som ein del av det bibelske løftet frå Gud til etterkomarane av dei hebraiske patriarkane Abraham, Isak og Jakob. I nokre tolkingar er aliyah inkludert som eit av dei 613 boda gitt av Tanakh.

I den vanlegaste tradisjonelle jødiske rekkjefølgje av bøkene i Tanakh er det siste ordet i boka (altså det siste ordet i den originale hebraiske versjonen i Andre Krønikebok 36,23) veya'al, ei bydeform med same røter som ordet «aliyah», og betyr ‘lat han dra opp [til Israel]’.


© MMXXIII Rich X Search. We shall prevail. All rights reserved. Rich X Search