Elektronisk musikk

«Aquarius 2.0» frå 2005 av Andreas Karlsson/Hermes er eit døme på elektronisk musikk som bruker både naturlydar og elektronisk genererte lydar.
Telharmonium, Thaddeus Cahill 1897
Keith Emerson, 2008.
Qlimax, eit stort elektronisk musikkarrangementet.

Elektronisk musikk er musikkformer som framhevar lydbilde prega av elektronikk, som elektroniske musikkinstrument eller elektronisk musikkteknologi. Historisk har ein nytta omgrepet om all musikk skapt ved hjelp av elektronikk, men ettersom slike hjelpemiddel er blitt meir utbreidde i framføring og opptak av musikk, er det i nyare tid oftast musikk som legg særskilt vekt på desse som blir kalla elektronisk.[1]

Både naturlege lyd og elektronisk generert lyd (til dømes sinustonar) kan vera utgangspunkt for elektronisk musikk. Desse kan registrerast analogt eller digitalt, og omarbeidast på førehand (før framføring) eller i sanntid (samstundes som lyden blir spelt av). I dag har digital signalhandsaming erstatta spesialbygde elektroniske krinsar.

  1. «The novelty of making music with electronic instruments has long worn off. The use of electronics to compose, organize, record, mix, color, stretch, randomize, project, perform, and distribute music is now intimately woven into the fabric of modern experience» (Holmes 2002, 1); «By the 1990s, electronic music had penetrated every corner of musical life. It extended from ethereal sound-waves played by esoteric experimenters to the thumping syncopation that accompanies every pop record» (Lebrecht 1996, 106). (Oppgjevne av Svensk Wikipedia)

© MMXXIII Rich X Search. We shall prevail. All rights reserved. Rich X Search