Israel

Denne artikkelen handlar om landet. For namnet, sjå namnet Israel.
מדינת ישראל
(Medinat Yisra'el)
دولة إسرائيل
(Dawlat Israil)

(norsk: Israel, israelsk)

Det israelske flagget Det israelske riksvåpenet
Flagg Riksvåpen
Nasjonalsong «Hatikvah»
Motto ingen
Geografisk plassering av Israel
Offisielle språk hebraisk, arabisk
Hovudstad Jerusalem (omstridd)
Styresett
Parlamentarisk republikk
Reuven Rivlin
Yair Lapid
Flatevidd
 – Totalt
 – Andel vatn
 
20 770 km² (151.)
~2%
Folketal
 – Estimert (2017)
 – Folketeljing (2003)
 – Tettleik
 
8 299 706 (98.)
6 780 000
399,6 /km² (19.)
'
Frå mandatet til Folkeforbundet
14. mai 1948 (5. ijjár 5708)
Nasjonaldag 5. ijjár
BNP
 – Totalt (2015)
 – Per innbyggjar
 
281 800 mill. USD (54.)
35 800 USD (36.)
Valuta Ny israelsk shekel
Tidssone UTC +3
Telefonkode +972
Toppnivådomene .il


Israel, offisielt Staten Israel (hebraisk מְדִינַת יִשְׂרָאֵל, Medīnat Yisrā'el; arabisk دولة إِسرائيل, Dawlat Isrāʼīl) er eit land i Vest-Asia ved søraustkysten av Middelhavet. Det grensar mot Libanon i nord, Syria i nordaust, Jordan i aust og Dei palestinske territoria som består av Vestbreidda og Gazastripa i høvesvis aust og sørvest, Egypt og Aqababukta i Raudehavet i sør. Landet er geografisk variert sjølv om det har relativt lita utstrekning.[1][2] I grunnlova si definerer Israel seg som ein jødisk og demokratisk stat, og det er det einaste landet i verda med ein jødisk majoritet.[3]

Den 29. november 1947, tilrådde SNs generalforsamling at ein implementerte delingsplanen deira for Palestinamandatet. Den 14. mai 1948 erklærte David Ben-Gurion, leiaren for Sionistorganisasjonen og Jødisk byrå for Palestina «opprettinga av ein jødisk stat i Israels land, som skal heite Staten Israel», ein sjølvstendig stat som enda Palestinamandatet 15. mai 1948.[4][5][6] Arabiske armear frå nabolanda invaderte Palestina dagen etter og kjempa mot dei israelske styrkane.[7] Israel har sidan kjempa fleire krigar med dei nærliggjande arabarlanda,[8] og har i løpet av desse stridane okkupert Vestbreidda, Sinaihalvøya (mellom 1967 og 1982), delar av Sør-Libanon (mellom 1982 og 2000), Gazastripa og Golanhøgdene. Staten har annektert delar av desse territoria, mellom anna Aust-Jerusalem, men grensa til Vestbreidda er omstridd.[9][10][11][12][13] Israel har signert fredsavtalar med Egypt og Jordan, men forsøk på å løyse den israelske–palestinske konflikten har så langt ikkje ført til fred.

Det økonomiske senteret i Israel er Tel Aviv,[14] medan Jerusalem er den mest folkerike byen og hovudstaden i landet, sjølv om han internasjonalt ikkje vert rekna som ein del av Israel.[15][merk 1][16]

Av etniske grupper i Israel finn ein askenasiske jødar, mizrahiske jødar, palestinarar, sefardiske jødar, jemenittiske jødar, etiopiske jødar, bahrainske jødar, beduinar, drusarar, og mange andre grupper.[17] Folketalet i Israel, som talt av Israelsk statistisk sentralbyrå, var i 2014 estimert til 8 146 300 innbyggjarar, og av desse var 6 110 600 jødiske, mange av blanda etnisk bakgrunn. Den nest største folkegruppa i landet er arabarar, med 1 686 000 innbyggjarar (inkludert drusarar og dei fleste arabarane i Aust-Jerusalem).[18][19] Dei fleste israelske arabarane er muslimar, inkludert delvis fastbuande beduinar. Resten er kristne og drusarar. Andre minoritetar er maronittar, samaritanarar, svarte hebraiske israelittar, andre afrikanarar,[20] armenarar, tsjerkessarar, romfolk og andre. Det er òg mange utanlandske arbeidarar og asylsøkjarar i Israel frå Afrika og Asia.

Israel er eit representativt demokrati med eit parlamentarisk system, høvestalsval og allmenn røysterett.[21][22] Statsministeren er regjeringssjef medan presidenten har ei heller seremoniell stilling, og Knesset er det einkamra lovgjevande organet i Israel. Israel er eit industriland og OECD-medlem,[23] med den 43. største økonomien i verda etter nominell BNP i 2012. Israel har den høgaste levestandarden i Midtausten og den tredje høgaste i Asia,[24] og av dei høgaste forventa levealdrane i verda.[25]

  1. «Israel». The World Factbook. Central Intelligence Agency. 20. november 2012. Arkivert frå originalen 24. desember 2018. Henta 26. september 2014. 
  2. Skolnik 2007, s. 132–232
  3. «Israel». Freedom i World. Freedom House. 2008. Arkivert frå originalen 23. juni 2012. Henta 26. september 2014. 
  4. «Declaration of Establishment of State of Israel». Israelsk utanriksdepartement. 14. mai 1948. Henta 26. september 2014. 
  5. Brenner, Michael; Frisch, Shelley (April 2003). Zionism: A Brief Historie. Markus Wiener Publishers. s. 184. 
  6. «Zionist Leaders: David Ben-Gurion 1886–1973». Israelsk utanriksdepartement. Henta 26. september 2014. 
  7. Yoav Gelber, Palestina 1948, 2006 — Chap.8 «The Arabs Regular Armies' Invasion of Palestine».
  8. Gilbert 2005, s. 1
  9. «The status of Jerusalem» (PDF). The Question of Palestine & the United Nations. United Nations Department of Public Information. 
  10. BBC News (29. mars 2006). «Analysis: Kadima's big plans». Henta 26. september 2014. 
  11. Kessner, BC (2. april 2006). «Israel’s Hard-Learned Lessons». Homeland Security Today. Henta 26. september 2014. 
  12. Kumaraswamy, P. R. (5. juni 2002). «The Legacy of Undefined Borders». Tel Aviv Notes. Henta 26. september 2014. 
  13. «Israel Journal: A Land Without Borders». The Epoke Times. Henta 26. september 2014. [daud lenkje]
  14. «GaWC – The World I følgje GaWC 2008». Globalization and World Cities Research Network. Henta 1. mars 2009. 
  15. Victor Kattan, «Competing claims, contested city: the sovereignty of Jerusalem in international law" states on page 2, paragraph 2 that no country recognizes Israeli sovereignty in West or East Jerusalem.
  16. «''Basic Law: Jerusalem, Capital of Israel''». Knesset.gov.il. Henta 26. september 2014. 
  17. Rudoren, Jodi. «Service to Israel Tugs at Identity of Arab Citizens». New York Times. 
  18. «Monthly Bulletin of Statistics for Population». Israel Central Bureau of Statistics. 7 August 2013. Arkivert frå originalen 20. september 2013. Henta 24. august 2013. 
  19. «Latest Population Statistics for Israel». Jewish Virtual Library. April 2013. Arkivert frå originalen 12. juni 2018. Henta 26. september 2014. 
  20. Rice, Stephanie (4. mai 2009). «The Black hebraiskes of Israel». GlobalPost. Henta 26. september 2014. 
  21. Rummel 1997, s. 257. «A current list of liberal democracies includes: Andorra, Argentina, ... , Kypros, ... , Israel, ...»
  22. «Global Survey 2006: Middle East Progress Amid Global Gains in Freedom». Freedom House. 19. desember 2005. Arkivert frå originalen 23. juni 2012. Henta 26. september 2014. 
  23. «Israel's accession to the OECD». Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. Henta 26. september 2014. 
  24. «Human development indices» (PDF). United Nations Development Programme. Arkivert frå originalen (PDF) 21. november 2010. Henta 26. september 2014. 
  25. «WHO: Life expectancy in Israel among highest in the world». Haaretz. 24. mai 2009. 


Referansefeil: <ref>-merke finst for gruppenamnet «merk», men inkje samsvarande <references group="merk"/>-merke vart funne


© MMXXIII Rich X Search. We shall prevail. All rights reserved. Rich X Search