Tekstilindustri

Tekstilindustrien var heilt mekanisert i etterkrigstida, og vart i større grad eit kvinneyrke. I eldre tider var dei faglærte produksjonsprosessane mannsbastionar, med røter i laugtradisjonane til mellomalderen.
Foto: Bundesarchiv
Tekstil utan industri: Heimespinning av lin i svensk heim, ca. 1920.
Foto: Peter Sjögren
Spinning jenny på museum i Wuppertal, Tyskland. Slike spinnemaskiner åttedobla produksjonen til ein arbeidar samanlikna med handspinning.
Den einaste eksisterande modellen av Samuel Cromptons Spinning Mule.
Eldre mekanisk vevmaskin ved tekstilmuseet i Lowell i Massachusetts.

Tekstilindustri er industriell produksjon av tråd, garn, tøy eller klede i stor skala. Tekstilindustrien har århundrelange røter som hushaldsindustri og handverk, men oppstod som maskinell produksjon i England på slutten av 1700-talet.

Tekstilindustrien er inndelt i nisjar etter produksjon og råvarebruk:

  • Produksjonen skjer gjennom ei verdikjede med spinneri, veveri, konfeksjonsfabrikkar (sying) og trikotasjefabrikkar (strikking).
  • Råvarene er naturlege materialar som bomull, ull, lin og silke, og syntetiske stoff som til dømes nylon, fleece og gore-tex. Dei syntetiske stoffa kom saman med råolje-revolusjonen tidleg på 1900-talet.

Produksjonsprosessen for tekstilar og klede går gjennom ein rekkje prosessar, og nokre blir gjentekne meir enn éin gong: vasking, karding, kjemming, toving, bleiking, farging, spinning, tvinning, veving eller strikking, og sying. I løpet av den industrielle revolusjonen vart stadig fleire av desse prosessane mekaniserte. Den utviklinga starta i 1760-åra og skaut fart med nye prosessinnovasjonar gjennom heile 1800-talet.


© MMXXIII Rich X Search. We shall prevail. All rights reserved. Rich X Search